NY PERS PÅ HALVMARATON MED 9 MINUTTER - på kun 10 måneder, er det mulig?

For å komme seg fram i livet, uansett til hva, så må en sette seg mål. Gjerne litt hårete, et mål som gjør et en må by på seg selv for å komme dit. Denne gangen var det min egen optimisme som spilte på lag med galskapen! Da Drammens halvmaraton var unnagjort bestemte jeg for å fortsette den gode løpeånden. For at dette skulle være reelt MÅTTE jeg sette meg et mål: NY personlig rekord på halvmaraton 2. juni 2018!

Ti på topp tur Ringerike høsten 2017.Drammen halvmaraton er en løype som er forholdsvis flat. Ny pers der ble 1:54:13. Denne persen er 4 minutter bedre enn den forrige. Treningsåret 2017 ble meget variert med fokus på å bygge utholdenhet. Ikke noe fokus på løping. Ble minst like mye, hvis ikke mer sykling og rulleski/ski. Noen turer med trasking i skauen og på fjellet ble det også. Er derfor veldig fornøyd med at det ble ny pers, men er egentlig skuffet over at den ikke ble bedre. Var jo da i min livsform sånn utholdenhetsmessig, men hadde jo ikke øvd på å løpe i så høy fart over lengre tid. Når jeg ble sliten ble jeg rett og slett puslete. IKKE TØFF NOK I HUET! Treningsopplegget utover høsten fortsatte i samme stil som tidligere i 2017. Ble lagt inn "hvilemåned" i november og startet fokuset på Fjellmaraton, Beito 1/2, 01.12.2017. Kan dette gå? Jeg er så enkelt konstruert at hvis jeg ikke har trua og føler eierskap til oppdraget, er det bare å forkaste prosjektet - "PERSE MED 9 minutter PÅ HALVMARATON"!

Det ble litt rart å prioritere løpeskoene framfor langrennskia, men skal en bli bedre til noe, må en øve på det en skal bli bedre på. Alternativtrening er bra, så noen skiøkter ble det altså! Jeg er så heldig å leve sammen med ultraløper ULTRAHILDE og da blir det jo løping både tidlig og sent. Dette har vært et sterkt bidrag til at jeg har holdt ut de dagene jeg har følt at jeg ikke orka det trøkket med å trene så mye. Opplegget var å bedrive løping 3 ganger i uka og trene alternativt/restituere resten. Fokus har vært å tenke mengde. Min kjære Hilde var instruktør på en treningsleir i Portugal i samarbeid med Springtime Travel. I den anledning fikk hun mange nye bekjentskaper og deriblant en superløper fra Sverige, Anders Szalkai. Han jobber for Runners World Sverige og har i samarbeid med et par kollegaer utarbeidet er treningsprogram for halvmaratonløpere. Jeg har tilpasset dette til meg, både ifht til nivå og tid til rådighet.


Treningsprogrammet er både en inspirasjon og motivator for å kunne nå min hårete målsetting om å perse med 9 minutter på halvmaraton. Beito 1/2 maraton (Fjellmaraton) er av mange sett på som "lett" og løpere får grattis minutter i sluttid. Dette tar ikke treningsgleden fra meg asså, men lurer meg kanskje litt likevel. Det viktigste for meg nå er å bruke tankene og energien på at jeg skal under 1:45, 1:44:59, så kan vi ta alle diskusjoner om gratis minutter etter målgang 2. juni.

Treningsprogrammet jeg følger har noe alternativ utholdenhetstrening, men maks 1 gang i uka. Mitt fokus nå er å bli raskere og å løpe lengre i høyere tempo enn tidligere uten å bli pinglete når det "røsker negativitet" i kroppen. Terskelfart, teknikk, langturer, intervaller etc er bra variert i hele treningsperioden. På enkelte økter endrer jeg planer, av forskjellige årsaker, men jeg holder meg alltid til tema for økta! Etter hver treningsøkt legger jeg inn en beskrivelse av økta. Hele programmet er notert i Google Regneark, så det er lett å sette i system, og kan deles med hele verden, hehe. Hver økt digitaliseres i Movescount så jeg kan når som helst analysere detaljer i økta.  Se treningsprogrammet her! 

Jeg er "on-track" og vet at jeg kommer til å greie målsettingen! I det neste blogg-innlegget skal jeg beskrive treningsprogrammet, så kos deg med å studere programmet, og ta det gjerne i bruk selv, med eller uten tilpasninger. 

TREN OG VÆR GLAD - skaper både treningsglede og masse livsglede.

mh
Treningsgledene !

YEAH! TØFF I TRYNET FØR START OG DET FUNKA!

Som vanlig før en konkurranse er jeg skikkelig tøff i trynet og skryter formen hemningsløst opp. Legger virkelig lista, og gang på gang, driver jeg med gjøn. Ikke denne gangen, under halvmaratonløpet i Drammen levde jeg opp til skrytet.

 I god tid før konkurranser legges konkurranser inn i treningskalenderen (treningsdagboka), https://www.polarpersonaltrainer.com/ . Den nærmest påfølgende konkurransen kan vises på klokka, noe jeg bevisst gjør for å bruke den som motivasjon og bevisstgjøring i treningsprosessen (planlegging/utøvelse). Søndag 3.9. viste klokka "Dram 1/2", og nei, det er ikke en halv dram, men en forkortelse for Drammen halvmaraton.

Konkurransedagen startet som vanlig med at jeg våknet altfor tidlig. Ikke så farlig, siden jeg har sovet greit dagene i forkant, og da spesielt natten før. Morgenen starter med dusj og morgenkaffe, og lesing av løypeprofil. Løpinga startet kl 1210 og da er det viktig å disponere matinntaket korrekt, slik at jeg ikke blir "sulten" underveis, eller må på toalettet underveis i løpet. Dagens næringsinntak (drikke + mat) startet da med 2 kopper kaffe før frokost. Frokosten ble inntatt 90 minutter før avreise (kl 0915). Den bestod av 2 grovbrødskiver (100% grovt) med egg og 2 glass melk. Siste kaffekoppen (halv kopp) før start ble inntatt i bilen til Drammen ca 2 timer før start (kl 1210). Lunsjen ble inntatt 70 min før start, 1 grov brødskive (100% grovt) med Kavli skinkeost og servelat. Underveis på kjøretimen og som drikke til maten gikk det med en 1/2 liter med vann m/kullsyre (Taffel).

BMW Oslo Maraton magebelte er praktisk, brukervennlig og bekvemt!I september 2015 som fartsholder i Oslo Maraton, måtte jeg stå av etter ca 6 km grunnet store smerter i venstre kne. Heldigvis hadde jeg innsett faren for at dette kunne skje og hadde derfor med meg en ekstra fartsholder som kunne føre løpere videre. Påfølgende mandag ble det visitt hos fysioterapeuten (kjenner meg) som sendte meg videre til MR, og hans antagelser om slitasje var et faktum (MR-bilder). Diagnosen ble Atrose. Verden ramla sammen, hva skjer nå liksom? Der og da bestemte meg for at jeg skulle tilbake som en enda bedre løper. Hmm, kanskje ikke så smart, men stikkordet tålmodighet står sentralt. Motivasjonssetningen min "Catch the step by step" ble gjeldende i høyeste grad i opptreningsfasen. Hovedmål og delmål ble satt (hva og hvordan kommer i en annen blogg), oppbyggingsopplegget de første 2 månedene ble styrt av fysioterapeuten. Etter det, har jeg styrt alt selv, og nå har jeg gjennomført alle mine delmål og søndag 3.9. var jeg klar for hovedmålet, perse på halvmaraton. Samboer og ultraløper Hilde Johansen (@ultrahilde) ble shoppa inn som fartsholder, treningsopplegget fulgt til punkt og prikke (i hvert fall nesten) og taktikken før selve løpet søndag ble lagt lørdagskveld. Vi planla da hvordan vi skulle løpe, når det skulle være næringsinntak etc. Eneste bekymringen jeg hadde var jo at jeg skulle løpe med singlet og den mobilholder gnager på kroppen (sår hud.... rødt hår, say no more . hehe). Da kom gaven fra BMW Oslo Maraton som lyn fra klar himmel. Et magebelte beregnet for løping. En praktisk lomme med plass til mobilen, festeklips (ikke borrelås nei) og jeg kunne feste startnummeret med mellomstore sikkerhetsnåler i det også. Herlig, rene kinderegget jo; praktisk, brukervennlig og bekvemt! Brystvorteblødning trenger jeg ikke lengre å tenke på. Her har jeg funnet flere løsninger som funker (eget innlegg kommer). Under Drammenhalvmaraton brukte jeg roll-on (2Toms sport shield) på brystvortene.

Jeg er en fyr som fort går i bobla, på godt og vondt (les: ikke alltid det passer å gå i "bobla"). Sett ifht utøvelsen av    Drammenhalvmaraton gikk jeg allerede i bobla i bilen på veien fra Hønefoss til Drammen. Hvis jeg ikke hadde gått i bobla hadde jeg sikkert fått tilsnakk av fruen/fartsholder/løpsoppleggsjef. Da vi kom fram parkerte vi i nærheten av start og mål (samme sted). For å hente startnumre måtte vi traske litt lengre, ikke så langt, men langt nok med tanke på at jeg måtte på toalettet. Kjente at jeg nå var i do-bobla og den er lite heldig (dere skjønner hva jeg mener, hehe). Ved startnummerutdeling var det Circle K, men der var det lang do-kø, og kroppen var lite lysten på å stå rolig, for å si det sånn. Do-bobla var i hele kroppen nå asså, kjente at nå sprekker den snart. Heldigvis hadde kommunen en løsning. Tusen takk Drammen kommune, endelig var jeg i rett boble igjen! Allerede under oppvarmingen kjente jeg at dette var min dag. Beina føltes lette, skoene satt perfekt, stegene hadde flow og attityden var toppers. Ble ca 2 km i rolig tempo; gåing, shake, strekk og jogg (ingen konkurransefart). Bobla var svært inntakt nå. Magebeltet, buffer og trådløst headset ble koblet på kroppen, ruslet bort til start, men hvor var fartsholderen? Ble litt oppskaket, men Louise Skak kom og roet meg ned. "Jeg har sett henne like bort-i-her, kommer nok straks", 2 min igjen til start, Hilde finner meg, og stressfaktoren forsvinner automatisk. Fartsholder klapper meg på skulderen, ikke samboer nå nei, nå er det "jobb". Dette blir rått, slitsomt og gøy!

MUSIKK - er atter engang blitt mitt våpen. Tidligere brukte jeg alltid musikk når jeg trente og konkurrerte, men i de siste årene har dette uteblitt inntil i sommer. Brukes ikke alltid, men stadig oftere. Kjente spesielt under Ringeriksmaraton (2 etapper, 5+6.etappe ca 10k) hvor utrolig stor effekt det hadde på fokuset mitt. Brukte derfor tid på å lage en spilleliste som er perfekt for meg med tanke på halvmaratonlengde. Var også veldig bevisst på hvor de forskjellige låtene skulle komme sifht hvor i halvmaraton-et (lengden) jeg var, https://open.spotify.com/user/barnelop/playlist/6bOdWtmOfqqQ2FmHcAi7Vp . At Van Halen er første låt, faktisk før jeg starter å løpe, mao når speaker prater og prater like før startsignalet, girer meg opp noe sinnsykt, og setter kropp, sjel og hue i den rette modusen. At Metallica kommer mange ganger etter hverandre er bevisst med tanke på løypeprofilen. At "Hall of fame" kommer et sted mellom 16-18 k er veldig på trekk, da trenger jeg at musikken bevisstgjør meg på at jeg er sterk nok til å knuse rekorder. Som du kanskje har skjønt, gjennomføringen av Drammenhalvmaraton er ikke overlat til tilfeldighetene.

Startsignalet smeller, vi går i køen, KLOKKEN, det er kun Hilde som har klokke, jeg løper uten. Ingenting skal stresse meg. Hilde har næringsbelte, jeg har ingenting, bare mobilen og trådløst headse i magebeltet, mao minimalt med vekt. Vi flyr av sted, jeg føler meg utrolig lett og sterk. Hilde må roe meg ned. Første km gjennomføres likevel 15 sek raskere enn planlagt. Planen var 5.30 på 1 km, 5:20 på 2 km og resten rundt 5:09 - 5:13, litt avhengig av diverse. Gammel pers var 1:58:10 satt for mange år siden. Tidsmålet mitt var opprinnelig 1 t 55 min, men Hilde mente at det var puslete. Etter mange gode løpsopplevelser den siste tiden, planla vi derfor å legge oss på et skjema til 1 t 50 min. Personlig sier jeg jo til folk "bare å gønna på" så da må jeg jo være en sterk rollemodell og gøtse selv også.

Ved ca 7 km kommer 1/2-maratonet sin eneste bakke, og siden vi da var i rute til under 1:50 ble det gående inntak av brødmat der. Allerede etter 2 km hadde jeg første vanninntak og ved 4,5 km ble det Herbalife C7 sportsdrikke (ikke sponsa nei). Ved passering 10 km var tiden 53:32 og kroppen føltes fortsatt sprek. Tankene var i musikken og kroppen var i flytsonen. Så plutselig skjedde det noe, maskineriet mistet flyten, beina ble tyngre, pusten gikk raskere og huet startet å tenke. Inntil nå hadde kroppen, sjelen og hue gått på autopilot. Obs - nå måtte jeg koble inn ANDY - motivatoren. Hilde så umiddelbart hva som skjedde, og endret strategi. Nå ble det liksom "eier på tur med hunden". Kjente at jeg ble irritert på at jeg må ta i litt ekstra for å få den forbaskede drikken, sjokoladebiten og tankene ble negative. ANDY sa til meg "hallo, dama di har faktisk ofret seg for deg, løp ved din side, servert deg, skjemt deg bort, hun kunne persa her asså, nå for du pinadø skjerpe deg!!" .  Det snudde holdningen min og Hilde gjorde en rå jobb med å føre meg framover, lokke meg til å øke farta ved hjelp av næringen, pusha meg med ord, klapping etc. Avtalen var at jeg IKKE skulle stoppe på noen av drikkestasjonene. Bare løpe, så skulle Hilde fylle opp flasker etc. Hun tar meg jo lett igjen (hehe, noen divisjoner forskjell, hehe). På siste halvdel ble det tyngre og tyngre og jeg måtte finne motivasjon for å dra meg selv framover også. Var ikke nok at fartsholder ville, måtte jo ville det selv også. Ved ca 14 km stoppa jeg, sorry Hilde, ikke lenge, men noen ex sekunder gikk det. Var sliten nå, visste at bakken kom ved ca 17 km, der kunne jeg gå, måtte hente meg inn. Fartsholder kribler, hun er i kanonform, det trigger meg, jeg skal ikke "kaste bort dette" tenkte jeg, gikk opp bakken så fort jeg kunne. Den gåingen var gull verdt. Neste steg i motivasjonen at jeg stopper på 19 km, bare må hente meg inn der, like før mål (sorry igjen Hilde, og denne gangen er jeg veldig enig!). Dette var et unødvendig stopp, var ikke mentalt sterk nok. Hilde blir forbanna, med god grunn, begge 2 tar seg inn (mao roer ned hissighetsgraden). Hilde er kjempeproff, finner roen igjen, jeg greier å samle tankene, beina flyter igjen. Hilde girer meg skikkelig nå, ta han der borte, supert! Nå er det de 2 der, de greier du lett, vær tålmodig. Jeg blir gira, det er 300 m igjen, Hilde roper og klapper, kom igjen nå, siste 300 m, jeg blir forbanna, roper "hold kjeft" så det jomer i veggene. Har ikke mer å gi, den første 100 m av disse 300 er "motbakke". De siste 100 meterne, da, da gir jeg alt, tar meg helt ut, dytter t.o.m. Hilde inn i rekkverket.

JEPP - NY PERS - speaker roper 1:54:08!!!! Takker og bukker min kjære for at du gadd å hjelpe meg til å nå målet mitt som jeg har drømt om i 2 år! ELSKER DEG <3!

 

 

JEG ER AMBASSADØR FOR BMW OSLO MARATON FORDI:

En bekjent kaller meg "en nyttig idiot", han om det. Når jeg brenner for noe, og kan utnytte kommersielle arrangement til å bistå mitt engasjement, ja da kalles det vinn - vinn!

 Min livsvisjon er optimalisering av mestring - det å gi andre livsglede (https://www.ringblad.no/sport/stig-andy-kvalheim-rambo/mosjonslop/a-gi-andre-livsglede-betyr-alt-for-meg/f/5-45-278260 ) og inneha tilstedeværelse i alt jeg gjører blitt en leveregel. Jeg brenner for folkehelsa! Av samme årsak er jeg fartsholder på både Hytteplanmila og BMW Oslo Maraton . Siden jeg ikke er blant de kjappeste i rekkene er jeg fartsholder på 70 minutter på Hytteplanmila og 2 t 30 min (halvmaraton) på årets BMW Oslo Maraton. Alle fortjener å føle på løpsgleden (så sant dette er teknisk mulig), uansett nivå. Som ambassadør for BMW OM får jeg en gylden anledning til å fronte nettopp dette. Vel så viktig er folkehelsa, både for sofasliterne og de som trenger en ekstra løpsutfordring.

Hvorfor jeg liker å løpe, jo det skal jeg fortelle deg. Det gir meg livsglede, treningsglede (noen ganger etter økta, hehe) og frihet. FRIHETEN FRA DET DAGLIGE MASET! Min yngste datter sa til meg på en løpetur forleden: "Pappa, du smiler alltid når du løper" - jeg svarte "du vet Thea, det er mange grunner til det, men å løpe sammen med andre er som et kinderegg". Min datter svarer sporenstreks "hva mener du?". Mitt svar er kort, tydelig og enkelt: "Sosialt, fysisk aktiv og livsglede" - min datter svarer, samtidig som hun gestikulerer med tommelen opp: "Kult!".

På resten av turen gikk praten lett og ledig om alt og ingenting. Da vi kommer hjem til mora - spør henne datteren vår: "Gikk det greit?", hvor hun svarer - "Jepp - var rene kinderegget". Mora ser på meg - smiler - jeg samtykker med nikk, smil og sier: "Dette er livsglede det"!

Folkens det å gi andre gleden av å føle på løpsgleden, ja, det er stort. I de neste 40 dagene skal jeg fronte dette, å gi forskjellige potensielle mennesker muligheten til å få oppleve løpsgleden - sette seg et mål - delta i en konkurranse.

KLART - å flyge rundt i fjellheimen som jeg gjorde i sommerferien gir også en ekstrem løpsglede, men det er likevel noe spesielt med det å sette seg et konkurransemål, og la dette drive deg framover. For mange er dette er viktig kick for å starte den endringen av livsstilen for å komme på rett kjøl av folkehelsa! Så derfor velger jeg å utnytte BMW Oslo Maraton for å fart på folkehelsa. Kanskje vi begge er nyttige idioter for hverandre.

MIDDELMÅDIG MOSJONIST - som digger trening!

Må jo innrømme at det å trene og å være i fysisk aktivitet er noe av det kjekkeste jeg vet.


Her utfører jeg #righttoplayhoppet i pure happiness etter å ha mestret dagens treningsmål 🏃💪!.

Treningen jeg bedriver er variert og består av løping, sykling, rulleski og styrketrening. En fullkommen treningsuke er en strategisk kombo av disse. Er jo så heldig å være samboer med en idrettsmosjonist så det hender jeg henger som et slips etter henne når hun skal ta seg en rolig langtur 😂💗. 

 

En sånn tur hadde vi på lørdag, he-he, klart ikke så smart av meg å trene beina på morgenen...men den løpetur ble liksom et innfall...sleit feilt etter 12 km. Så de neste 11 km gikk på ren vilje 💪😰.

Denne uken har vi vært på kjærestecamp og der ble det kjærleik, opplevelser, løpetur i Kiel og masse trening ombord på skipet 🏃💪😘. 

Jepp, vi blogges veldig snart igjen C U SOON 😜 .

Hilsen @ndybichfs